Bjarkan 
 Wardruna
 
 Du som bar meg niu vintre,
 svøpet i eit slør
 spunni av liv og død.
 
 Ut av moders djupe kjød,
 inn i verdas grøne lød.
 Døy og bli født på ny.
 
 You who bore me winters nine,
 swaddled in a veil
 spun from life and death.
 
 Out of mother's deep womb,
 into the green world.
 Die and be reborn.