作曲 : Aldrahn, Dodheimsgard
Stormens endelose kulde over evige vidder av et tomt og mektig isode 
Tynger ensomhetens morke vinternatt et hjerte og en svunnen sjel 
En jordig vandrer stopper opp for alle siste gang 
Han er beseiret av vinterblestens nådelse herjing 
Et vintervelde lagd av sno så langt som oyet ser 
Har nå satt sitt spor 
I han for aldri mere skal han hetes 
Ustanselig faller frossent regn og begraver snart hvert hans spor 
Et legeme faller så derpå og dekkes til av et snolagt ode 
Det goldtstragte landskap 
Hans siste kjodelige hvilested 
Står til dommedag full av pine 
I tomme og stille tideverv 
Intet og dod