歌词网

Den Fremmede

	Jeg fulgte to som vandret for seg selv
	I sorg på veiene til Emmaus;
	Jeg så at alt de trodde lå i grus,
	Og lot som om jeg ville ta farvel.
	Men lyset sank, og dagen var på hell,
	I ødemarken vidt om Emmaus;
	De så at jeg var fremmed i hvert hus,
	Og ba meg: Vandrer, bli hos oss i kveld.
	Jeg ble hos dem og hørte at det satt
	Forvåkede og talte om en bror
	som Gud lot dø alene og forlatt.
	Da sto jeg opp, av sorg for disse ord;
	Alene gikk jeg brt fra byens natt,
	Og gav meg hen til dyr; og trær, og jord.

	Jeg fulgte to som vandret for seg selv
	I sorg p veiene til Emmaus
	Jeg s at alt de trodde l i grus,
	Og lot som om jeg ville ta farvel.
	Men lyset sank, og dagen var p hell,
	I demarken vidt om Emmaus
	De s at jeg var fremmed i hvert hus,
	Og ba meg: Vandrer, bli hos oss i kveld.
	Jeg ble hos dem og h rte at det satt
	Forv kede og talte om en bror
	som Gud lot d alene og forlatt.
	Da sto jeg opp, av sorg for disse ord
	Alene gikk jeg brt fra byens natt,
	Og gav meg hen til dyr og tr r, og jord.