|
I en gammel ask - hang en Naskald gubbe, |
|
Under en svart himmel - hvorfra Regnet Fosset ned. |
|
Ingen for dithen - for aa hugge liket ned, |
|
for ingen kune vite - hvorhen hengingen fant sted |
|
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass, |
|
han ankom ifort Brynje - til en storslott Grimt Palass. |
|
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit. |
|
De grat av Dyster glede - da en sonn kom endelig. |
|
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned. |
|
Rekker av Nors sonner - vandret dithen nor og ned. |
|
Ingen0 manglet Grav - og ingen manglet sonner, |
|
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger. |
|
Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad, |
|
for listig svik blandt dem - forte flestemann dypt ned. |
|
Dog kan man hore sangen - hver en Hedensk gammel hoytid |
|
ja for enna festes det - balndt de Trofaste Ods Sonner. |