歌曲 | Song til Stormen |
歌手 | Solefald |
专辑 | Norron Livskunst |
下载 | Image LRC TXT |
Kom, sterke storm frå æverømd, | |
og stål min vilje, løys min streng! | |
Lyft åndå mi på ørneveng | |
og syn meg leid og dag i kjømd. | |
Kom storm, og alt det rotne riv! | |
Kom, lausmòd-rakar ifrå aust, | |
i bleik og herja utglødd haust | |
og skil alt daudt frå groført liv. | |
Sjusular skjote, kom du att | |
og blås i ville morgongry | |
langfarar-luren under sky | |
so kallande som her ei natt. | |
Vekk meg or dvale talm og trong, | |
med helsingar frå dine hav. | |
Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
og stem meg med din sterke song. | |
Stem meg til arbeid, stem meg til dåd, | |
fyll meg med kraft og ålvors gjerd! | |
Ver Herrens svige for ei verd | |
som rotnar utan salt og såd. | |
Fjorgamalt strå so skrint og bleikt | |
i vinglen haustblåst er eg, - kved | |
um alt som var og er kje med, | |
mitt liv er skøyrt, mitt mæle veikt. | |
Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
Flød, livsens glødde vokstersaft, | |
og nør den eld, den dulde kraft | |
som sprengjer dødens stivna norm. | |
Bøyg meg som stormbøygd bjørk på horg, | |
der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
og tving meg, liv, med støyt og styng | |
å tena deg i frygd som sorg. | |
Lær meg den store audmykt - bøyg | |
mitt mod som stormen denne stomn. | |
Solstormar stride, strake, kom, | |
mi trå som desse toppar tøyg! | |
Bøyg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
Lær meg å stå i livsens leik | |
so traust som denne beiske eik, | |
so mjuk som vindsveigt strå på red. | |
Lær meg å syngja, vind på heid, | |
so stilt som du imillom strå | |
um alt det ringe, arme, grå | |
som unemnt levde, ukjent streid. | |
Som skog i storm frå jøkullfjell | |
syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
Eir ord kan gjera jøtulverk, | |
og lever endå mannen fell. |
Kom, sterke storm fr ver md, | |
og st l min vilje, l ys min streng! | |
Lyft nd mi p rneveng | |
og syn meg leid og dag i kj md. | |
Kom storm, og alt det rotne riv! | |
Kom, lausmo drakar ifr aust, | |
i bleik og herja utgl dd haust | |
og skil alt daudt fr grof rt liv. | |
Sjusular skjote, kom du att | |
og bl s i ville morgongry | |
langfararluren under sky | |
so kallande som her ei natt. | |
Vekk meg or dvale talm og trong, | |
med helsingar fr dine hav. | |
Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
og stem meg med din sterke song. | |
Stem meg til arbeid, stem meg til d d, | |
fyll meg med kraft og lvors gjerd! | |
Ver Herrens svige for ei verd | |
som rotnar utan salt og s d. | |
Fjorgamalt str so skrint og bleikt | |
i vinglen haustbl st er eg, kved | |
um alt som var og er kje med, | |
mitt liv er sk yrt, mitt m le veikt. | |
Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
Fl d, livsens gl dde vokstersaft, | |
og n r den eld, den dulde kraft | |
som sprengjer d dens stivna norm. | |
B yg meg som stormb ygd bj rk p horg, | |
der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
og tving meg, liv, med st yt og styng | |
tena deg i frygd som sorg. | |
L r meg den store audmykt b yg | |
mitt mod som stormen denne stomn. | |
Solstormar stride, strake, kom, | |
mi tr som desse toppar t yg! | |
B yg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
L r meg st i livsens leik | |
so traust som denne beiske eik, | |
so mjuk som vindsveigt str p red. | |
L r meg syngja, vind p heid, | |
so stilt som du imillom str | |
um alt det ringe, arme, gr | |
som unemnt levde, ukjent streid. | |
Som skog i storm fr j kullfjell | |
syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
Eir ord kan gjera j tulverk, | |
og lever end mannen fell. |
Kom, sterke storm fr ver md, | |
og st l min vilje, l ys min streng! | |
Lyft nd mi p rneveng | |
og syn meg leid og dag i kj md. | |
Kom storm, og alt det rotne riv! | |
Kom, lausmò drakar ifr aust, | |
i bleik og herja utgl dd haust | |
og skil alt daudt fr grof rt liv. | |
Sjusular skjote, kom du att | |
og bl s i ville morgongry | |
langfararluren under sky | |
so kallande som her ei natt. | |
Vekk meg or dvale talm og trong, | |
med helsingar fr dine hav. | |
Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
og stem meg med din sterke song. | |
Stem meg til arbeid, stem meg til d d, | |
fyll meg med kraft og lvors gjerd! | |
Ver Herrens svige for ei verd | |
som rotnar utan salt og s d. | |
Fjorgamalt str so skrint og bleikt | |
i vinglen haustbl st er eg, kved | |
um alt som var og er kje med, | |
mitt liv er sk yrt, mitt m le veikt. | |
Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
Fl d, livsens gl dde vokstersaft, | |
og n r den eld, den dulde kraft | |
som sprengjer d dens stivna norm. | |
B yg meg som stormb ygd bj rk p horg, | |
der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
og tving meg, liv, med st yt og styng | |
tena deg i frygd som sorg. | |
L r meg den store audmykt b yg | |
mitt mod som stormen denne stomn. | |
Solstormar stride, strake, kom, | |
mi tr som desse toppar t yg! | |
B yg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
L r meg st i livsens leik | |
so traust som denne beiske eik, | |
so mjuk som vindsveigt str p red. | |
L r meg syngja, vind p heid, | |
so stilt som du imillom str | |
um alt det ringe, arme, gr | |
som unemnt levde, ukjent streid. | |
Som skog i storm fr j kullfjell | |
syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
Eir ord kan gjera j tulverk, | |
og lever end mannen fell. |