God morgen, søster. Dagen stryke milde | |
Regnversvinger varsom i mot rutå. | |
I verden er det endå nesten stille, | |
og så som ein song i søvn snør håret ditt | |
hvite melkeveiar over putå. | |
Du sove. Og du huske meg så vidt. | |
Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
Så står eg der og eige littegranna | |
den dyra natta om igjen. Og går | |
forsiktigt og på strømpelesten fra deg. | |
Og ute er det høst , og nesten vår! |
God morgen, s ster. Dagen stryke milde | |
Regnversvinger varsom i mot rut. | |
I verden er det end nesten stille, | |
og s som ein song i s vn sn r h ret ditt | |
hvite melkeveiar over put. | |
Du sove. Og du huske meg s vidt. | |
Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
S st r eg der og eige littegranna | |
den dyra natta om igjen. Og g r | |
forsiktigt og p str mpelesten fra deg. | |
Og ute er det h st , og nesten v r! |
God morgen, s ster. Dagen stryke milde | |
Regnversvinger varsom i mot rut. | |
I verden er det end nesten stille, | |
og s som ein song i s vn sn r h ret ditt | |
hvite melkeveiar over put. | |
Du sove. Og du huske meg s vidt. | |
Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
S st r eg der og eige littegranna | |
den dyra natta om igjen. Og g r | |
forsiktigt og p str mpelesten fra deg. | |
Og ute er det h st , og nesten v r! |