| 歌曲 | Floden |
| 歌手 | Bjørn Eidsvåg |
| 专辑 | Klassisk Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkestret |
| 下载 | Image LRC TXT |
| Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
| Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt | |
| Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det | |
| Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det | |
| Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
| Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass | |
| å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det | |
| Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
| Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det | |
| Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt | |
| Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått | |
| ref: | |
| Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det | |
| Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det | |
| Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg |
| Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
| Eg fylles av mildhet og fred n r eg vasse i sivet ditt | |
| Og kver gang eg v ge bada i deg blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrande ljus g gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Det finnes en br nn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
| Kj rleik e navnet blikket blir klart ved det minste glass | |
| kver gang eg v ge drikka av det blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrade ljus g gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor drikk eg ikkje meir av det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virke som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Eg vil trossa den motstand eg har mot ta imot det som e godt | |
| Det ikkje lurt g rundt sj etter det som eg alt har f tt | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg |
| Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
| Eg fylles av mildhet og fred n r eg vasse i sivet ditt | |
| Og kver gang eg v ge bada i deg blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrande ljus g gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Det finnes en br nn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
| Kj rleik e navnet blikket blir klart ved det minste glass | |
| kver gang eg v ge drikka av det blir eg heil og rein | |
| Og eg kjenne eit lindrade ljus g gjennom marg og bein | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor drikk eg ikkje meir av det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virke som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg | |
| Eg vil trossa den motstand eg har mot ta imot det som e godt | |
| Det ikkje lurt g rundt sj etter det som eg alt har f tt | |
| ref: | |
| Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
| Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
| Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
| Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
| Forunderleg, forunderleg |