|
Kom død, kjære død; |
|
gi meg løsning på alle gåter; |
|
gi meg nøkkel og tryllestav, |
|
knyt opp verdens knuter. |
|
Hvorfor i døden, min venn, og der alene? |
|
Hvorfor i glemselens elv du stuper? |
|
Hvorfor i mørket, min venn, og der alene, |
|
søker du lysets vennlige varme? |
|
La meg åpne det lukkede rom, |
|
la meg riste de skjulte runer, |
|
la meg kaste mitt spyd, |
|
midt i trollets kalde hjerte. |
|
Hvorfor i døden, min venn, og der alene? |
|
Hvorfor i glemselens elv du stuper? |
|
Hvorfor i mørket, min venn, og der alene, |
|
søker du lysets vennlige varme? |
|
Døden var her først. |
|
Glemselen seirer til slutt. |
|
Mørket fødte lyset. |
|
Hva mer vil du vite? |
|
Død, kjære død! Død, min død! |
|
Glemselen har tatt meg. |
|
Mørket har senket seg for alltid. |
|
Hva mer kan jeg vite? |
|
Kom død, kjære død; |
|
gi meg løsning på alle gåter; |
|
gi meg nøkkel og tryllestav, |
|
lås opp verdens låste luker. |
|
Døden var her først. |
|
Glemselen seirer til slutt. |
|
Mørket fødte lyset. |
|
Hva mer vil du vite? |
|
Død, kjære død! Død, min død! |
|
Glemselen har tatt meg. |
|
Mørket har senket seg for alltid. |
|
Hva mer kan jeg vite? |