Det sko’ ha vore sommar nå | |
og du å eg sko’ vore små | |
å du sko’ komt forbi som før – | |
forbi som før. | |
Å ikkje sko’ du strømper hatt, | |
men nakne leggen brun å glatt. | |
Du sko’ hetta Ingeborg, | |
Ingeborg | |
Å eg sko’ vera stum å stygg | |
med fregnenase, pannelugg – | |
å motlaust latt deg gå forbi, | |
gå forbi. | |
Men ittepå sko’ eg ha gått | |
å rusla for meg sjøl så smått | |
å lagt meg bak ein stabbestein | |
å grått - | |
Men himmelen sko’ vore blå | |
så konne eg bli sikker på | |
at neste dag på samme sti | |
kom du forbi – | |
Det sko ha vore sommar du! | |
Å eg sko’ stå der sterk av tru | |
med fregnenasen høgt på strå – | |
Det sko’ ha vore sommar nå! |
Det sko' ha vore sommar n | |
og du eg sko' vore sm | |
du sko' komt forbi som f r | |
forbi som f r. | |
ikkje sko' du str mper hatt, | |
men nakne leggen brun glatt. | |
Du sko' hetta Ingeborg, | |
Ingeborg | |
eg sko' vera stum stygg | |
med fregnenase, pannelugg | |
motlaust latt deg g forbi, | |
g forbi. | |
Men ittep sko' eg ha g tt | |
rusla for meg sj l s sm tt | |
lagt meg bak ein stabbestein | |
gr tt | |
Men himmelen sko' vore bl | |
s konne eg bli sikker p | |
at neste dag p samme sti | |
kom du forbi | |
Det sko ha vore sommar du! | |
eg sko' st der sterk av tru | |
med fregnenasen h gt p str | |
Det sko' ha vore sommar n! |
Det sko' ha vore sommar n | |
og du eg sko' vore sm | |
du sko' komt forbi som f r | |
forbi som f r. | |
ikkje sko' du str mper hatt, | |
men nakne leggen brun glatt. | |
Du sko' hetta Ingeborg, | |
Ingeborg | |
eg sko' vera stum stygg | |
med fregnenase, pannelugg | |
motlaust latt deg g forbi, | |
g forbi. | |
Men ittep sko' eg ha g tt | |
rusla for meg sj l s sm tt | |
lagt meg bak ein stabbestein | |
gr tt | |
Men himmelen sko' vore bl | |
s konne eg bli sikker p | |
at neste dag p samme sti | |
kom du forbi | |
Det sko ha vore sommar du! | |
eg sko' st der sterk av tru | |
med fregnenasen h gt p str | |
Det sko' ha vore sommar n! |